–Norge, og ikke minst Vestlandet trenger å bli sterkere på innovasjon, verdiskaping og forskning, og det nye forskningsselskapet får en viktig rolle i nettopp dette. Vi er kjempeglad på Haugalandets vegne for at vi er med på dette laget, sier adm. dir. Torleif Lothe til Jobb & Næring.

Tekst: Terje Emil Johannessen

Forskningsstiftelsen Polytec i Haugesund gikk for et par år siden inn i Bergensbaserte Uni Research AS. Dette store forskningsmiljøet skal nå slås sammen med Christian Michelsen Research AS (Bergen), IRIS AS (Stavanger) og Sørlandets Agderforskning AS samt Teknova AS. Til sammen får det en omsetning på over en milliard kroner og over ni hundre ansatte med en bred forskningskompetanse på en rekke fagområder.
–Forskningsselskapet skal gjøre Sør- og Vestlandet ledende på forskning, innovasjon og verdiskapning, het det i en pressmelding fra UiB som ble sendt ut da nyheten ble offentliggjort under Arendalsuka i august.

Må klare seg selv
I Haugesund har forskningsstiftelsen Polytec fått merke den kraftige omstillingen i olje- og gassnæringen. I løpet av de siste to årene er bemanningen halvert på grunn av svikten i oppdragsmengde. I dag står 25 personer på lønningslista hos kunnskapsprodusenten i DnB-bygget og Lothe forteller at det har vært tøffe tak for å få skuta på rett kjøl. Nye satsingsområder har vokst fram, spesielt det Lothe kaller ”Hav og kyst”. Stikkordene er bølgeradar, oppdrett, herunder lakselus-deteksjon. Kunnskaper som tidligere har blitt brukt i olje- og gassnæringen, anvendes nå på nye områder. På dette området er instituttets kapasitet i dag fullt utnyttet, inntjeningen god.
–Er det like tøffe inntjeningskrav fortsatt? Har fusjonen med Uni Research gitt dere økt økonomisk trygghet?
–Vi må fortsatt klare oss selv. De bidro med fire millioner kroner i forbindelse med sammenslåingen og berget dermed mye for oss i en vanskelig økonomisk situasjon. Men inntjeningskravet vårt ligger fast. Vi er nødt til å stå på. Hver dag.

Har offensive hensikter
–Uttalelsene dine i forbindelse med stor-fusjonen var meget positive. Du mener at dette er en vei å gå for at Polytec skal bli større og få tilgang på flere forskningsmidler. Men er det realistisk? Er det faglig substans nok i Haugesund til å henge med i ressurs- og oppdragsfordelingen mellom de store institusjonene i vår landsdel?
Lothe peker da på at det nye forskningsselskapet på Vestlandet vil seile opp som en av de store aktørene innen norsk oppdragsforskning og som vil stå sterkere også i arbeidet med å hente forskningsprosjekter og forskningsmidler fra EU og Norges forskningsråd. Selskapet som nå er etablert har en offensiv målsetning om at Sør- og Vestlandet skal styrke sin posisjon og bidra til at Norge skal ta en mer fremtredende rolle innenfor innovasjon og oppdragsdrevet forskning. Han regner med at dette vil også kunnskapsmiljøet i Haugesund dra nytte av.
–Når det regner på presten, drypper det også på klokkeren?
–På noen områder holder kompetansen vår et høyt internasjonalt nivå. Det gir oss et handlingsrom også innenfor et større miljø. Innenfor ”Hav og kyst” har vi for eksempel et stort potensial. Det gjelder også gassteknologi, selv om vi her er integrert med kundene våre og kanskje mindre synlig. Men kompetansen er der. Som kunnskapsrike enkeltpersoner med tilhørende nettverk til landets ledende gassmiljøer har vi mye å bidra med også i årene som kommer, svarer Lothe. Han er spent på hva som kan komme ut av fusjonsforhandlingene i høst.

Vil ha Kystvarslingssenter
– Vi tror at organiseringen av det nye og større selskapet kommer til å bli organisert på fag og ikke på geografi. Da gjelder det om å tiltrekke seg en node eller to her på Haugalandet. At vi får en node her innen ”Hav og kyst” regner jeg som ganske sikkert. Vi er godt synlige og har allerede erobret en posisjon med gode rammeavtaler med Statoil, Kystverket og Storm og flere andre samarbeidspartnere. Et kystvarslingssenter i Haugesund står på dagsordenen vår. Vi ønsker å bli en nasjonal hub for finskala varsling langs kysten. Bølgevarslingen skal utvides til å omfatte strøm og vind. Vi ønsker å drive et fast senter på vegne av staten og det norske samfunnet. Når det gjelder gassteknologi, regner jeg også med aksept for en node på Haugalandet. I tillegg vil vi ha tilstedeværelse med eget administrativt personell og egen lokale ledelse på et eller annet nivå.

Lokale barrierer
–Sliter Polytec fortsatt med å få lokalt næringsliv til å benytte seg av alle mulighetene som ligger i det norske forskningsmiljøet? Det skapes nå en mye bredere inngang til forskningsmiljøene på Vestlandet også for alle virksomheter på Haugalandet…
–Haugalendingene er ekstremt flinke til å lage nye bedrifter, finne løsninger på nye teknologiske utfordringer. De får det til, bygger opp flotte bedrifter med god markedskontakt og økende omsetning uten bistand fra eksterne kunnskapsmiljøer. Av og til tenker jeg at denne egenrådigheten skriver seg tilbake til stammekulturen vår i vikingetiden. Når vi som regel ikke klarer å skape de store bedriftene, handler dette om at vi som eiere når ei grense der kontrollspennet blir for stort. Da klarer vi heller ikke å institusjonalisere forholdet til ekstern kunnskap. På den annen side er det også slik at i mange lokale bedrifter med utviklingspotensial er det fortsatt ledere som har vært med på hele prosessen og som har detaljkunnskap om hva som kreves av ferdigheter helt ned på fabrikkgulvet. De kan alt om alt og vil beskytte egen kompetanse. Samtidig vet de at selv om de kan få tilgang på et hav av ny kunnskap som de kan nyttiggjøre seg, kan forskning være dyrt og ofte langsiktig. Vi har noen trange flaskehalser å passere for at disse bedriftene skal ta i bruk forskningsmiljøene våre. Det samme gjelder egentlig kommunene. Bare i beskjeden grad bidrar de til å utvikle tjenestene sine ved å få tilgang på ny kunnskap, svarer Lothe.

Trenger presise bestillinger
Samtidig understreker han at han og hans kolleger ikke har til hensikt å drive næring for næringslivet. Det er bedriftene gode på selv.
– Men de kunne kanskje ha vært enda bedre om de hadde hatt evne til å konseptualisere konkrete problemstillinger, isolere en problemstilling, enten det gjelder maling, rustbehandling, algevekst, oppankring, fortøyning, propeller, sveiseteknikk eller hva det måtte være. Det er her inngangene til forskningsmiljøene ligger. Men da må man samtidig være klar over at en professor ikke kan lage en hel båt, men gjerne bidra mye til utvikling av bedre sveisemetoder eller mer fornuftige materialvalg. Kunnskapen ligger i å isolere behovet og bestille nøyaktig hva man trenger samtidig som man innser verdien av å få slik bistand. De får en samtalepartner som kan løfte viktige elementer i produksjonen eller virksomheten videre. Vi kan også koble flere bedrifter som alle har behov for å løse et problem og knytte dem opp mot offentlige penger for å doble innsatsen, fortsetter han.

Til bordet på høyere nivå
Også Torleif Lothe er opptatt av at det i vår landsdel finnes mange av de mest produktive og teknologisk ledende bedriftene i landet. Det er disse som vil lede an i omstillingene i årene fremover. Et godt samspill mellom dem, et stort forskningsselskap og universitetene vil være av stor verdi i dette arbeidet.
–Vi kan sitte ved bordet på et helt annet nivå enn hva vi har kunnet fram til nå. Vi kan sy sammen store forskningsprogrammer som ei bedriftsklynge, et regionråd eller en gruppe av kommuner kan ha stor nytte av. Vi kan angripe mye større problemstillinger. Byene på ytre Haugalandet skal for eksempel fortettes og urbaniseres. Hva skjer med samfunnet? Hva bør vektlegges for å nå best mulig resultater? Hva kreves i kulturpolitikken? Hva med veg- og transportsystemer, hva med helse, utslipp, avfallshåndtering, kloakkrensing, for å nevne noen faktorer. Vi kan sette sammen tverrfaglig kompetanse som kan gi politikerne mye mer presise og bredere beslutningsgrunnlag, svarer Lothe og som på utpust også trekker fram bærekraftig akvakultur:
–Vi skal løse de problemene som mange aktører har i driften. Det har vi ressurser til, det har vi troverdighet til og den kompetansen som kreves. Oppdrettsnæringen kan ha stor nytte av det nye selskapet, legger han til.

Mye bedre posisjonert
Lothe understreker at et sterkt forskningsselskap vil kunne være betydelig mer slagkraftig, bedre koordinert og posisjonert enn partene hver for seg.
–Den teknologikompetansen og styrken til et samlet forskningsselskap på Sør- og Vestlandet vil gi nye muligheter også for næringslivet i regionen vår, ikke minst inn i det grønne skifte i energisektoren, sier Lothe og viser samtidig til at oppdragsforskning skjer i økende grad i et internasjonalt marked, og da er det en fordel å være en stor aktør. Det nye selskapet vil dessuten kunne bidra positivt til samarbeidet med de høyteknologiske næringsklyngene på Sørlandet.
–Hva vil være realiteten i Haugesund om et år?
–Da vil vi definitivt ha snudd en vanskelig økonomisk situasjon og vi vil ha vokst på et eller flere av våre satsingsområder. Vi vil være en del av Uni Research og dermed en integrert det av det nye, store Vestlandsinstituttet. Vi sitter til bordet og forhandler om og utformer nye forskningsprogrammer for Norge på en helt annen skala enn vi har gjort fram til nå, sier Lothe og ser fram til en travel høst og et spennende nytt forskningsår.

 

FAKTA om prosessen: 

• Selskapet skal etter planen være operativt fra 1. januar 2018. Frem til 1. januar skal et interimsstyre med representanter fra eierne ha ansvar for å legge til rette for arbeidet med tilsetting av administrerende direktør og å få etablert en felles ledelse og administrasjon for det nye forskningsselskapet.

• Eierne av de fem selskapene som slås sammen er Universitetet i Bergen (UiB), Stiftelsen Universitetsforskning, Universitetet i Stavanger (UiS), Stiftelsen Rogalandsforskning, Universitetet i Agder (UiA), Stiftelsen Agderforskning og de private eierne i Teknova AS.

• Hovedkontoret skal ligge i Bergen, men den lokale faglige forankringen på forskjellige lokasjonene vil fortsatt stå sterkt.

 

FAKTA om aktørene: 

Uni Research AS
Eiere: UiB (85 %), Stiftelsen Unifob (15%).
Omsetning 2016: 395 millioner kroner.
Antall ansatte: 433, inkludert de ansatte hos Polytec i Haugesund.

CMR AS:
Eiere: UiB (50%), Uni Research AS (35%). Øvrige (15%): CGG Marine Resources Norge AS, Statoil Technology Invest AS og Sparebanken Vest.
Omsetning 2016: 297 millioner kroner.
Antall ansatte: 211.

IRIS AS:
Eiere: UiS (50%), Stiftelsen Rogalandsforskning (50%).
Omsetning 2016: 305 millioner kroner.
Antall ansatte: 198.

Agderforskning AS:
Eiere: UiA (50,1%), Stiftelsen Agderforskning (49,9%).
Omsetning 2016: 39 millioner kroner.
Antall ansatte: 37.

Teknova AS:
Eiere: J. Ugland Venture AS (29,3%), Agder Energi AS (17,5%), Skeie Group AS (13,2%), Stiftelsen Agderforskning (11%). Øvrige (29,2%):UiA, MH Wirth AS, Elkem AS, Agderforskning AS, Sparebanken Sør.
Omsetning 2016: 27 millioner kroner.
Antall ansatte: 24.