I månedskiftet juli/august ble en ny milepæl nådd på Utsirahøyden vest for Karmøy. Stålunderstellet til stigerørsplattformen på Johan Sverdrupfeltet ble satt på plass. 

Valgkampen foran årets stortingsvalg er i full gang lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har ingen mulighet til å ta den løpende debatten på pulsen fram til valgdagen. Vårt bidrag er å utfordre fire av regionens stortingskandidater til å svare på fem grunnleggende spørsmål.

 

Tilrettelegger: Terje Emil Johannessen

Generell næringspolitikk

1. Verdiskapingen er alfa og omega for landets framtid. På hvilken måte vil ditt parti føre en næringspolitikk som får det beste ut fra landets naturressurser og opparbeidet kompetanse?

Terje Halleland (Frp)
Norge har store naturrikdommer som bidrar til dagens verdiskapning og også morgendagens. Norsk vannkraft, fiskeri, havbruk, olje og gassvirksomhet må få rammebetingelser som fortsatt stimulerer til utvikling og vekst. Norges internasjonale posisjon i maritim sektor skal forsterkes gjennom å sikre internasjonale konkurransedyktige rammevilkår. Et skatte og avgiftsnivå mer tilpasset morgendagens utfordringer, fjerne og forenkle byråkratiserende regelverk. Vi skal tilrettelegge for gründerbedrifter. Samtidig må vi har et utdanningssystem som fanger opp endringer i etterspørsel fra næringslivet og som sikrer tilgang til personal med rett kompetanse.

Hege Haukeland Liadal (Ap)
Norge har gode forutsetninger for å lykkes med omstillinger til ei grønnere og mer bærekraftig framtid som vi skal gjennom i årene som kommer. Landet har arbeidstakere med høy kompetanse, bevisste brukere, en velorganisert offentlig sektor og sterke næringer å bygge videre på. Det viktigste for meg er at vi bevarer den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet. Vi lever i et land som har høy kompetanse og der det fortsatt er en høy grad av tillit både mellom partene i arbeidslivet og mellom folket og de som har fått ansvar for å styre. Dette samarbeidet skal Arbeiderpartiet forsterke.  Det er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i de næringene vi er dyktige i og der vi fortsatt kan skape mange nye arbeidsplasser. Jeg er opptatt av at vi fortsatt må bruke olje- og gassnæringene som en spydspiss i overgangen til ei grønnere framtid. Omstillingen må skje på en forsvarlig og balansert måte med tanke på alle arbeidsplassene som er involvert, ikke minst her på Vestlandet.

Sveinung Stensland (H)
Det aller viktigste er at regjering og storting fører en forutsigbar petroleumspolitikk. Oljealderen er slett ikke forbi og vi i Høyre står på for å sikre næringens framtid. Spesielt viktig for vår region er maritim sektor der mange jobber. Oljeprisfallet har skapt nye utfordringer for oss alle. Vi har ført en offensiv maritim politikk og det skal vi fortsette med.
Prosessindustrien er viktig for vår landsdel. Ekstra interessant akkurat nå er piloten på Karmøy Fabrikker. Den hadde aldri kommet uten den 1,6 milliarder kroner fra fornybarfondet som denne regjeringen stilte til disposisjon for Enova og som ga Hydro medfinansiering av det framtidsrettede prosjektet. Gjennom den samme satsingen fikk Eramet i Sauda 12 millioner kroner for å investere i varmegjenvinning, et prosjekt som kan skape nye arbeidsplasser i Ryfylke. I kommende stortingsperiode skal vi videreføre fornybarsatsingen innen vind og sol, men olje, gass, maritim industri og elektrisk energi skal vi fortsatt ha skarpt fokus på – det er dette vi er best på. Barnet skal ikke kastes ut med badevannet.
Vi må ikke glemme de små bedriftene med færre enn 20 ansatte og som oftest har lokalt eierskap. Vi skal videreføre forenklingsarbeidet og føre en gunstig skattepolitikk for å holde verdiskaping og sysselsetting oppe – og skape flere arbeidsplasser.

Marus Rønnevik (V)
Venstre mener Norge kan og bør lede an i overgangen til grønn vekst og lavutslippsøkonomien. Da trengs det en storstilt satsing på innovasjon, ny teknologi, forskning og utvikling. Vi må bruke skattesystemet til å gjøre de miljøvennlige løsningene mer attraktive. Venstre vil også ha lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, og ha høyere skatter og avgifter på forurensende og miljøskadelig atferd.
Vi må legge bedre til rette for dem som tør å skape nye arbeidsplasser. Gründere, bedriftseiere og investorer må få bedre kår. I dag er Norge under middels på det europeiske innovasjonsbarometeret. Venstre har som mål at vi skal bli blant de beste i Europa på innovasjon.

 

Omstillingen på Vestlandet

2. De seinere års svingninger i oljeprisen har ført til store nedskaleringer i olje- og gassnæringene i vår landsdel. Hva er ditt partis oppskrift for å stabilisere sysselsettingen i disse næringene i kommende valgperiode?

Terje Halleland (Frp)
Jeg tror det er viktig å tilby rammevilkår som går langt utover neste valgperiode. Tilgang til nye områder, hvor det viktigste er å få åpne Lofoten, Vesterålen og Senja. Fortsette satsingen på forskningsrådets programmer og Enova, for teknologiutvikling, effektivisering og utslippsreduksjoner. Framsnakke næringen og få ungdommen tilbake oljerelaterte utdanninger.

Hege Haukeland Liadal (Ap)
Arbeiderpartiet har aldri vært redd for å bruke de politiske verktøy vi har. En av de viktige grepene vi bruker er kraftige motkonjunkturstiltak. Det vil si at vi investerer tungt fra offentlig side når markedet faller for å hjelpe de rammede næringen til å greie omstillingen. Arbeiderpartiet vil sikre en fortsatt vekst, uten at det kommer i konflikt med andre næringer og miljø. Vi vil f.eks. etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren i samarbeid med næringen. Det blir også viktig å stille krav til oljeselskapene slik at mer av verdiskapningen blir igjen lokalt.

Sveinung Stensland (H)
50.000 arbeidsplasser i olje- og gassnæringen er forsvunnet, med de store, negative ringvirkningene dette har hatt, også her på Haugalandet. Det har vært et jordskjelv. Og situasjonen i næringen er fortsatt tøff. Oljeprisen er fortsatt lav. Høyre har to hovedgrep som vil følge oss i kommende valgperiode:
For det første vil vi sørge for at næringen har forutsigbare rammebetingelser og at det blir ro omkring disse i årene som kommer. For det andre må vi sørge for at flere leteområder stilles til disposisjon. Dette handler om Norges framtid som olje- og gassnasjon. Her lokalt handler det om framtiden til Kårstø-anlegget. Om ti år vil mottaket av gass reduseres om det ikke dukker opp nye gassfelt. At ikke flere av mine kolleger herfra snakker om Kårstøs framtid, forundrer meg.

Marius Rønnevik (V)
Aktiviteten er blant annet avhengig av oljepris. Etter det drastiske fallet i oljeprisen fulgte aktiviteten også med ned. Vi ser nå at oljeselskaper og leverandørindustrien har tilpasset seg et scenario med lavere oljepris. Det vil blant annet si at de har vridd sin virksomhet til nye markeder. Vi må løfte frem de som har gode løsninger og legge til rette for de som vil skape arbeidsplasser.

 

Grønt skifte

3. Bakenfor de kortsiktige utfordringene i nærings- og sysselsettingspolitikken ligger enda større utfordringer i klimapolitikken. På hvilke innsatsområder mener du at bedriftene på Haugalandet kan bidra til et grønt skifte og hvordan vil ditt parti understøtte nye, politiske virkemidler?

Terje Halleland (Frp)
Klimautfordringene er en global utfordring. Gjennom tilrettelegging og stimulering til forskning og utvikling av produksjon med mindre ressurs og energibehov kan Norge utnytte denne situasjonen til å styrke konkurranseevnen. Hydros anlegg på Karmøy er et eksempel på dette, og lot seg realisere gjennom statlige støtteordninger. Regionens tilgang til naturgass bør kunne utnyttes i større grad enn hva den blir i dag, også gjennom større satsing på biogass og bioenergi, som også kan være et konkurransefortrinn for landbruket.

Hege Haukeland Liadal (Ap):
Arbeiderpartiet har en klar og langsiktig havsatsning. Satsningen vil bli viktig for våre maritime næringer på Haugalandet. Vår samlede kompetanse på maritime operasjoner gjennom rederier, høgskole, sjøfartsdirektorat og leverandørindustri gir oss en mulighet til å delta i utviklingen av ny teknologi og styrke vår posisjon. Innovasjonen på den norske flåten er fremst i verden. Det kan vi fortsette å styrke med f.eks. elektrifisering av ferjeflåten og å sørge for at de bedriftene som er engasjert i utvikling av nye transportløsninger får offentlig drahjelp til prosjektene sine.
Vårt siktemål er også å understøtte satsingen på mer bærekraftige løsninger i den marine næringen. Verden trenger mer mat og vi har de naturgitte forutsetningene.  Innen den kraftkrevende industrien er det store muligheter for å ta nye, grønne grep i produksjon, jevnfør prosjektene på Karmøy Fabrikker og hos Eramet i Sauda. Staten må fortsette å understøtte slike prosjekter. Landet trenger et nasjonalt testsenter for havvind og det synes jeg naturlig bør ligge her. MetCentre på Karmøy er godt posisjonert allerede og må sikres drahjelp.

Sveinung Stensland (H)
Vi kan oppnå størst gevinster innen prosessindustrien og innen maritim sektor. Norge er store på jobbing med batteriteknologi, LNG og hydrogen. Mange bedrifter i regionen er involvert i dette spennende utviklingsarbeidet. Vi vil videreutvikle de statlige virkemidlene som gjør denne satsingen mulig. I den sammenheng mener jeg at piloten til Hydro på Karmøy snarest mulig bør utvides. Alle forholdene ligger til rette for det. Miljøgevinstene er store om vi benytter våre fortrinn fullt ut.

Marus Rønnevik (V)
Norge har gode forutsetninger for miljøvennlige næringer. Staten og det offentlige har et stort ansvar for å sette miljøkrav til dem som leverer varer og tjenester. Staten må altså bidra til å motivere næringslivet til å utvikle nye, bærekraftige løsninger.
Når det er sagt, må bedriftene også dra sin del av lasset – og det skal lønne seg. Venstre vil øke de årlige bevilgningene til utvikling og markedsstimulering av nullutslippsteknologi (gjennom f. eks. Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Gassnova) og gi større tilgang til risikokapital for leverandører og oppdragsgivere. Vi foreslår også å innføre en ny ordning, «miljøfunn», etter modell av Skatte-FUNN, som skal bidra til å stimulere til investeringer i klimaomstilling og ny teknologi i alle næringer.
Den unike tilgangen på fornybar kraft gjør at den norske industrien kan bli den grønneste. Vi ser allerede at reduksjon i klimagassutslipp gir konkurransefortrinn. Venstre vil gjøre det grønne skiftet ennå mer attraktivt, blant annet ved å øke den årlige avskrivningssatsen på klimainvesteringer til 30 prosent i industrien, støtte demonstrasjonsanlegg for ny, grønn industriteknologi og sikre tilgangen på ren kraft. Vi bør også trappe opp arbeidet med CO2-fangst.

 

Ungdomsledigheten

4. Ungdomsarbeidsledigheten er stor også i vår region. Det synes å være bred enighet om at denne situasjonen bør møtes enten med forsterkede tiltak eller nye tiltak. Hvor langt vil ditt parti gå for at samfunnet vårt skal komme på offensiven på dette politikkfeltet?

Terje Halleland (Frp):
Ungdommer som ikke deltar i utdanning eller i arbeidslivet er en av våre største utfordringer. Regjeringen har tatt tak i denne på mange områder.
Nye fraværsregler i den videregående skolen og aktivitetsplikt for å mota sosialhjelp er blant disse og som har gitt positive effekter så langt. Regjeringen har også åpnet for midlertidig ansettelser som for mange kan lette inngangsbilletten til arbeidslivet. Økt bruk av karriereveiledning, tilretteleggingstilskudd, lønnstilskudd, økt samarbeid mellom næringsliv, Nav og utdanningsinstitusjoner.

Hege Haukeland Liadal (Ap)
Det aller viktigste er å få unge raskt i jobb. Derfor vil vi ha et Nav Ung som har som mål å snu unge i døra. Vi har derfor, siden regjeringen feiler på dette området, presset på for å få i gang flere tiltak på plass. 2.000 nye tiltaksplasser, mer fleksible dagpengeregler, økte tilskudd til lærlingplasser, flere offentlige lærlingplasser og flere fagskole- og studieplasser er blant tiltakene vi mener burde vært iverksatt for lenge siden. Dette forslo vi også i 2016, men regjeringen dilter dessverre for sent etter.

Sveinung Stensland (H)
Dagens regjering er på offensiven i forhold til ungdomsledigheten. Vi er i ferd med å gjennomføre en stor tiltakspakke for SørVestlandet som virker, også for ungdom. Staten må dessuten fortsette å stimulere og understøtte tiltak som gir økt utplassering i bedriftene. Men også den generelle økonomiske politikken vi fører er viktig fordi den stimulerer til økt aktivitet. Skritt for skritt fører den flere unge ut i arbeid. Skole- og lærlingepolitikken er en viktig del av de virkemidlene vi har. Rogaland er fortsatt det fremste lærlingefylket i Norge og vi skal fortsatt være i front. Landet trenger nye, dyktige håndverkere i alle fag. For ungdom er kvalifisering nøkkelen til en stabil voksentilværelse. Vi skal fortsette å øke lærlingetilskuddet for å stimulere til flere unge kommer ut i yrkeslivet.

Marius Rønnevik (V):
Økningen i ungdomsledighet er urovekkende, og vi bør ha flere tanker i hodet når vi skal håndtere den. For det første blir arbeidsmarkedet mer og mer høykompetent og teknologi-drevet. Det finnes færre jobber som ikke krever noen form for utdanning eller kompetanse. Derfor må vi sørge for at alle kommer seg gjennom skolen. Frafallet i videregående skole er for høyt, nær en tredjedel får aldri vitnemål eller fagbrev. Disse vil også ha større utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
For å lose flere ungdommer trygt gjennom skoleløpet trengs det en styrking av skolehelsetjenesten, spesielt når det kommer til psykisk helse. Psykiske plager og lidelser er den største enkeltårsaken til frafall. I tillegg må vi ha flere spesialpedagoger i skolen, spesielt i de første årene. Halvparten av spesialpedagogisk undervisning gis i dag av lærere uten godkjent utdanning.
Det må bli mer fleksible overganger fra forskjellige utdanningsnivåer, slik at det blir lettere å skaffe seg grunnleggende kompetanse. Venstre vil også oppheve fristen til å ta ut ungdomsretten til videregående utdanning, gi mulighet til å ta opp igjen fag fra ungdomsskolen og utvide tilbudet om forsterket VG3 for elever som ikke har fått tilbud om læreplass. Elever som går ut av videregående skole uten karakterer i enkelte fag, bør få mulighet til å ta dem opp i løpet av sommeren. Mange faller av når utdanningen blir for teoretisk. Derfor vil vi legge til rette for mer praktisk opplæring i ungdomsskolen.

 

Et mer robust Haugaland

5. I løpet av det kommende tiåret kan Haugalandet og Sunnhordland bli landfast både sørover og nordover gjennom en fergefri E39. Hva mener du der de viktigste grepene regionen vår nå bør ta for å bli mest mulig robust i konkurransen mellom bysentrene i vår landsdel?

Terje Halleland (Frp)
Vår region kan bli særdeles attraktiv som et logistikk knutepunkt på Vestlandet. Ferjefri forbindelse mellom Stavanger og Bergen, E134 som stamvei mellom Østlandet og Vestlandet, en utbygd og attraktiv Karmsund Havn og en flyplass med gode internasjonale forbindelser. Tilgang til ferdig regulerte områder til både bolig, næring og industri vil være attraktivt. Næringsparken på Gismarvik vil være en viktig inngang for industrien i sørfylket. Det er i sammen at denne regionen blir attraktivt. Et bedre samarbeid mellom de mest sentrale kommunene på Haugalandet hadde styrket konkurranseevnen betraktelig. Regionen har alle muligheter til å befeste og videreutvikle seg som en energiregion, maritime hovedstad og posisjonere seg for bedrifter som trenger sentral plassering på Vestlandet, men også til etablering av datasenter og fengsel.

Hege Haukeland Liadal (Ap)
Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre politisk er å bidra til at vi samarbeider tett i vår region. Som nasjonal politiker er jeg svært opptatt av å se Vestlandet under ett og kommer til å jobbe for nettopp det. For Haugalandet betyr det at vi bygger et sterkt handelssentrum og gode bo og rekreasjonsområder for regionen. I tillegg til det må vi nå gripe muligheten Haugalandet har til å posisjonere seg innen sine naturressurser som f.eks. vår maritime kompetanse, fisk, energiproduksjon og kraftkrevende industri. Regionen kan komme styrket ut av disse samfunnsendringene, hvis vi griper mulighetene positivt. Vi har arealene og kan bli et viktig knutepunkt i landsdelen. Det krever at vi satser sammen. Jeg er klar.

Sveinung Stensland (H) 
Per i dag kan vi ikke ta for gitt at Hordfast kommer. At den blir vedtatt i Stortinget, er ennå ikke hogd i stein. Å få dette prosjektet vedtatt vil være særdeles viktig i kommende stortingsperiode. Vi vestlendinger må henge sammen ellers blir vi hengt hver for oss. Da fortsetter knivingen oss mellom. Det samme er et kjerneproblem her på Haugalandet. Vi er nødt til å bygge attraktivitet sammen. Og vi må snart erkjenne at det viktigste er at folk velger å flytte hit, ikke hvor i regionen de velger å bosette seg. Derfor må Haugalandet konkurrere som et lag utad og ikke innbyrdes. Her har det politiske miljø i regionen mye å lære av næringslivet og idretten. Hadde jeg vært lokalpolitiker, ville jeg ha brukt mye mer tid på å bygge et lag. Interne stridigheter på Haugalandet vil, som i alle tidligere år, kun føre til en styrking av de to bysentrene sør og nord for oss.

Marius Rønnevik (V):
Vi må stå sammen på Haugalandet. Kommunene, næringsliv, politikere og organisasjoner for å løfte de sakene som er viktig for vår region. Vi må skape en attraktiv region gjennom blant annet et regionsentre med tilbud som tiltrekker folk. Vi må ha et rikt kulturliv og et sentrum som er attraktivt for folk å bo, leve og jobbe i. Vi må jobbe for flere studieplasser og stipendiater til Høgskolen og alltid huske på det viktige arbeidet de gjør for å utdanne studenter til den maritime næringen og drive forskning. Den maritime næringen har vært, og vil fortsatt være viktig for verdiskapningen på Haugalandet.

 

Arne Bergsvåg (Sp) og Geir Toskedal (KrF) fikk også forespørsel om å delta i denne spørsmålsrunden, men hadde av flere grunner ikke anledning til å bidra.

Det er bare å ønske dem alle et godt valg!