Egil Severeide Ansvarlig redaktør

«Hva skal vi leve av i framtida?» var tema for årets politiske debatt på Etnemarknaden. Politikere fra åtte partier var uenige om mye, men overraskende nok; mest enige om olje- og gasspolitikken. Jeg hadde trodd at klimaspøkelset hadde satt en liten støkk i folkevalgte på regionalt- og nasjonalt nivå.

Men nei; olje og gass skal fortsatt spille en sentral rolle i norsk økonomi i overskuelig framtid. Kun Miljøpartiet De Grønne (MDG) ville antyde en slutt på den norske oljealderen. Innen 15 år skal norsk olje- og gassproduksjon fases ut, proklamerte MDGs Arild Hermstad.

Han var også den eneste som ville gi dagens unge det klare råd å skygge unna oljeyrkene. SVs Odny Miljeteig mente de unge ikke trengte noe råd om hva de skal utdanne seg til. De må finne ut av det sjøl.

Men ingen av de andre representantene som jeg utfordret; fra Sps Ola Borten Moe til Venstres Terje Breivik, hadde betenkeligheter med å råde de unge til å utdanne seg til petroleumsrelaterte yrker.

Det er ikke så vanskelig å skjønne. Uten oljen stopper Norge. Norsk Olje og Gass har regnet ut at du må betale 56.000 kroner mer i skatt i året for å beholde velferden, om oljeinntektene forsvinner. Hver arbeidsplass i olje- og gass er 10-15 ganger mer verdiskapende enn andre arbeidsplasser. Det vil si;  vi trenger 10-15 nye jobber for å erstatte en tapt oljejobb.

Ikke rart at dagens politikere i et slikt perspektiv «kjører på». Klimaargumentet pareres med «at norsk oljeproduksjon er så mye mer miljøvennlig enn i resten av verden. At verden trenger energi, og at hvis vi kutter produksjonen, vil kull og andre fossile og forurensende energikilder overta. Dessuten skjer det kontinuerlig innovasjon mot fornybar energi»

De store partiene vil åpne nye leteområder og gi olje- og gassnæringen muligheter til å sikre den norske velferden i mange tiår framover. Miljøvernerne vil at vi skal legge om jo før jo heller, ikke bare av miljøhensyn, men like mye fordi investeringer i ny leteboring og utbygging kan gi oss nordmenn en dundrende bakrus.

Klimatrusselen blir stadig mer reell og nye energikilder vokser fram i rekordtempo. Sol og vind blir stadig billigere, og de mest pessimistiske anslagene forteller oss at norsk olje og gassproduksjon kan bli ulønnsom om få år, fordi verden kan få sol og vind billigere. Og slår anslagene for elektrifiseringen av bilparken world wide til, vil etterspørselen etter olje få seg en skikkelig knekk.

Med andre ord; det er mange parametre å ta hensyn til. Men i det politiske landskap er det velferden som skal sikres.

Koste hva det koste vil.