Abstract composition which shows a variety of different images on the theme of computers and high technology

Nå er det blitt vanlig i noen stillinger at man har en god etterlønn? Fulle pensjonsrettigheter og full lønn med og uten arbeidsplikt de siste årene av yrkeskarrieren. 

Noen går av når de er 61 år og har full lønn til de er 65. (LO-lederen). Deretter 66% av lønn som pensjon. Dette har vært vanlig praksis i ledende stillinger i større selskap, men det ”skurrer” litt mer når det er LO?
I andre bedrifter som er delvis statlig eid, kan en del gå av når man er 62 og har full lønn uten arbeidsplikt. Virker ikke dette ganske urettferdig for de aller fleste som må klare seg med vanlig pensjon? At det er staten som er på eiersida gjør det ekstra vanskelig å forstå. AFP er det noen heldige som har fått med seg. Men det er ganske tilfeldig hvem som har og ikke har AFP? Er det ikke et rart system? Politikere og ledere i store bedrifter har i alle år ordnet for seg selv. Men er det nødvendig med disse store lønns og etterlønnsordningene i statlige og fylkes-kommunale bedrifter? De går i mange tilfeller av seg selv?
Politikere som påvirker i den ene eller andre retning, er bare personer som gjør jobben sin ut i fra partiprogrammet. Men vi kritiserer blant annet Jonas Gard Støre for at han har 10-talls millioner på bok og jobber mot skattelette. Kanskje er det en styrke at Støre er på arbeidsfolks side? Han kunne bare glidd med på kravet om skattelette og hatt mer igjen for dette personlig.? Men vi vil selvfølgelig ikke akseptere at han er med på ”lugubre” investeringer og utbygginger.
Politikere og næringslivsledere med kapital og eiendom både lokalt og nasjonalt som er på venstresiden i politikken, er kanskje en styrke? Det er ikke sikkert at de er med for personlig gevinst? Det er kanskje en klar overbevisning? Men etterlønn etter at de må slutte på grunn av dårlig jobb, eller jobbutførelse skurrer vel litt. Jo dårligere jobb de har gjort, jo høyere etterlønn?

At vi får inn politikere med arbeiderklassebakgrunn på høyresiden er også et positivt tegn. Det er viktig at vi får nye perspektiver i politikken. Det kan være personer som ser litt bredere på politikken og skaper nytenkning? De fleste med eiendom og kapital går som regel den motsatte vei. De jobber for å få gunstigst mulig forhold på sin kapital? Det er enten de kommer fra venstre eller høyresiden? De som kommer til makt og lederstillinger går som regel til høyre og de som ikke er i makt og lederstillinger er som regel på venstresiden i norsk politikk?
Men det er nå veldig bra å se at noen, enten de kommer fra familier fra borgerskapet eller arbeiderklassen, kan snu litt på tradisjonene?
I vårt politiske system skifter vi ofte regjering fra blått til rød/grønt og motsatt,  det er positivt, for da får vi justert oss inn?

Ingen har godt av å bli for varm i trøya….?