Nå skal det bygges nettverk. På Facebook skal vi vise alle hva vi eier av gods og gull. Vi bygger vårt eget omdømme, og tar selfie med prominente personer.

Vi som har levd en liten stund følger med på denne utviklingen med en viss skepsis.
Det å bygge nettverk, var noe vi ikke gjorde på samme måten før. Da tok vi vare på gode venner, og nettverket hadde vi i lag og foreninger.
De som ”bygget nettverk” tidligere, var gjerne folk som ble omtalt som noen som slikker sjefer og andre prominente personer opp etter ryggen”? I dag er nettverksbygging helt akseptert. Det arrangeres egne kurs og konferanser i nettverksbygging, og mange blir veldig dyktige på dette området.
Men kanskje var samfunnet mer harmonisk før? Kan hende er det viktigere å se personer som hvem de er, i stedet for hva de er? Men det har til alle tider vært slik at vi ser opp til kjente personer med makt og status, og vi ”logrer med halen” når vi er i nærheten av slike personer. Men vi glemmer muligens i dag å ta vare på de gode vennene, og i stedet løpe etter dem med makt og posisjon. Det tar seg godt ut på overflaten å være ”sammen med” de rette personene på selfie, Facebook eller i sosialt lag. De er der kanskje ikke når du trenger dem? Er dette en bedre verden, eller har det alltid vært slik? Det å bygge seg et fint omdømme er viktig. Men er det det samme som å vise frem alt det beste vi har på Facebook?. Alle de fine middagene og fine gjestene som en omgir seg med i sosialt lag eller via selfie? Hvilken verden er dette, – tenker vi ofte…. Jeg mener å se at det i dag er mange som prøver å ta æren for ting som andre har gjort. Man lærer at det er viktig å få bygget seg selv opp, slik at en får markert seg i samfunnet. En kan være litt kynisk og fortelle andre at ”dette fikset jeg”, i stedet for at man tidligere var bevisst på at ”æres, den som æres bør”! Nettverksbygging og selfie med kjendiser blir kanskje litt overdrevet? Når vi ser enkelte som legger ut nye ting på Facebook mange ganger om dagen, og det er nesten bare solskinnshistorier de legger ut. Det er lite fra dagliglivet som kommer frem. Er det slik man bygger omdømme? Har vi mistet noe underveis?
For å sitere Indira Ghandi: – Min bestefar sa alltid at det finnes to typer personer. Det er de som gjør jobben og de som tar æren. Han sa at jeg burde satse på den første gruppen, for konkurransen er mye mindre der. Har vi noe å lære her? Så kanskje det å være med i teamet er et omdømme godt nok? Vi trenger begge grupper, men kanskje med litt justering? I dag er det blitt mer akseptert å si fine ting til hverandre. Du kan i dag offentlig fortelle at du er glad i familien din og si fine ting om andre personer som du synes godt om. Kamerater og venninner kan lettere si at de setter pris på hverandre og forteller direkte at de er glad i dem og at de står høyt i kurs. Det er jo selvfølgelig et stort fremskritt. Takk til Facebook og andre sosiale medier for både positive og negative påvirkninger. Men det gjelder å være litt bevisst!