Egil Severeide Ansvarlig redaktør

Regjeringen har tegnet det nye Norges- kartet. Vi blir færre kommuner; fra 428 til 359. 13 kommuner blir slått sammen med nabokommunene mot lokale ønsker. Fylkene skal reduseres til 10 regioner.

Egil Severeide
Ansvarlig redaktør

Det er blitt en ganske omfattende reform. Faktisk mer omfattende enn mange hadde trodd på forhånd. En tredjedel av landets befolkning vil fra 2020 bo i nye kommuner. Men her vest er alt ved det gamle. På Haugalandet er ikke grensesteinene flyttet en millimeter. Ordførere og rådmenn har stått på sine barrikader og proklamert total selvstendighet. Vi klarer oss godt på egen hånd. Basta. Fylkespolitikerne likeså. Rogaland skal bestå. Til tross for at kartet rundt oss endres, styrkeforhold regionene imellom forrykkes.
Det har slått meg: Snakker de for seg selv- eller for fellesskapet. Står deres budskap til troende?
Tenk deg selv. Du er ordfører, eller fylkesordfører eller har en annen høyt betrodd posisjon. Du har pen gasje eller ekstrainntekt- og makt. Vil du da bære fram et budskap som kan undergrave jobben din?
Ja, det er et ledende spørsmål. Men tenkt litt over det. Alle i politiske maktposisjoner er premissleverandører i den offentlige debatt. Det de sier påvirker andre. Det er slett ikke umulig at deres standpunkt er farget av personlige motiver. Det er tvert om relativt mulig.
Når debatten går som hetest, blir temaet aktualisert. Det er da det ligger snublende nær å reise spørsmålet; er de ikke egentlig inhabile? Snakker de egentlig for sin syke mor. Kjemper de innerst inne egentlig først og fremst for sin ordførerposisjon, sin rådmannspost, sine politiske privilegier?
Det er ikke ulovlig. Det er tvert om menneskelig. Og det finnes neppe noen enkel praktisk eller juridisk måte å erklære inhabilitet på. Men det kan være nyttig for oss innbyggere å ha det i bakhodet når vi vurderer innholdet i den politiske debatten.
Særlig den som kan få konsekvenser for de politiske posisjonene..