- De var som en mor og far for meg, sier Andre Saltvedt. Tilbake på «Pedalen» igjen og møte med Greg Sørby og Monika Nerheim

Du kan se det på ham. Øynene. De gnistrer av livsmot. Måten han snakker på. Fort og intenst. Gestikuleringen. Latteren. Selvtilliten.

Av: Egil Severeide

Denne jula har han vært rusfri i to år. Han er på «Pedalen» igjen. En småkald desembermorgen. Det var her Andre Saltvedt fikk en ny start på livet. Etter fem år i rushelvete møtte han folk som fikk ham til å tenke på seg sjøl.
Han har alltid tenkt på andre først. Når folk ringte og sa de var for syke til å gå på jobb, var det Andre de ringte til. Han måtte si det til sjefen.
Andre, sa vi. Du må sette deg sjøl i førersetet. Du må ta ansvar for deg sjøl, sier Monika Nerheim.
Sammen med Greg Sørby jobbet hun med Andre i vel et halvt år i Bymisjonens sykkelverksted i Haraldsgata. Det er ett år siden nå, men Andre har ikke glemt dem. Han stikker innom, gjerne for å teste matoppskrifter han brenner for.
Jeg har mye å takke Monika og Greg for. De satte krav til meg. Fikk struktur på livet mitt. Opp om morran, faste rutiner, løse oppgaver på egen hånd. Den første sykkelen jeg reparerte gav meg en fantastisk mestringsfølelse. Jeg, med fagbrev i baker- og konditorfaget, fikset sykler! Det var et kick, sier Andre.
Han skylder ikke på noen. Men livet krasja tidlig i 20-årene. Han betegner seg som et mobbeoffer under oppveksten på Torvastad, men han klarte seg greit. Gikk på hotel- og næringsmiddellinja på Karmsund videregående og bakerlinja på Godalen i Stavanger. Tok læretida hos Jakob Thorsen i Skudeneshavn og fikk fagbrev.
Jeg hadde stor arbeidskapasitet, og tok ekstraarbeid på flere bakerier. Men jeg hadde en uro i kroppen, måtte prøve nye ting, fra skyting til latinamerikansk dans. Men jeg gikk fort lei, sier Andre. Det begynte med en liten klump. Hasj. Deilig. Fikk bort de vonde marerittene om natta. Det innebygde sinnet. Lett å skjule- i begynnelsen. Så ble han oppdaget- og mistet jobben. Kjæresten også.

Da var det gjort
Det helvete Andre beskriver de fem årene han var fanget i rusen, er vanskelig å skildre. På den ene siden; miljøet, vennskapet bygd på erkjennelsen av at alle var i samme båt.
På den andre siden; brutaliteten, kynismen. Minnene om all julingen han fikk, når han ikke klarte å betale for seg. Smertene av å bli skambanka for uoppgjort gjeld.
Han takker faren sin for redningen. Etter en heisatur på byn med fest og ubegrenset tilgang til stoff, tippet det over for Andre. Han ville dø, dø av overdose. Det er et døgn i livet han bare husker små glimt fra. Men han ble ranet, banket opp og våknet på glattcelle med blod og slagsmerter overalt.
Faren hjalp Andre med gjelda. Ti år etter et smertefullt brudd. Men på klare betingelser. Han skulle holde seg borte fra miljøet. Huset ble overvåka 24/7. Det hjalp.
Han søkte hjelp hos NAV, og pengene han fikk gikk til å nedbetale gjeld. Han ble koplet til Kirkens Bymisjon og «Pedalen», og her starter den gode historien. Mestringsfølelsen, de nyttige samtalene, kravene, strukturen.
Og bakeriet i Sauda
Eidsvåg-familiens bakeri midt i sentrum. Her fikk han midlertidig jobb i mars i år. Med to fagbrev kunne han faget. Og oppskriftene ble en «hit». Han ble en populær baker.
Så en morgen i midten av mai brant Øyra Bakeri ned. Da Andre kom på jobb sto bakeriet i full fyr. Hva nå?
Men eierfamilien Roger og Rasmus Vik kastet seg rundt og kjøpte en eiendom i Saudasjøen. Der har de etablert selskapet Fjord & Fjell Sunnkost as, og derfra kjøpes og selges havets frukter. Andre er blitt selger på rekordtid. Nå tilbyr han fisk og krabbe fra torget i Sauda, og når han snart får sertifikat legger han ut på salgsturne i distriktet.
Underveis har 29-åringen fått flere jobbtilbud og forespørsler om å drive bakeriså langt som fra Nord Norge.
Veldig kjekt å bli satt pris på, sier Andre og gleder seg til jul i Skjold med familie. Men fredfull blir julen ikke. Nei, det blir bånn gass. Jeg skal selge fisk, så jeg kan ikke ta fri så mange dagene, sier 29-åringen.
Han ser lyst på livet, men vet at veien framover kan være full av utfordringer. Han er klar over dem, og skygger unna sine gamle miljøer. Tiden vi tilbringer rundt kaffebordet i «Pedalen» er en erkjennelsesreise, hvor ting settes i perspektiv. Og når Andre oppsummerer, nikkes det rundt bordet.
Gleden over å mestre, og viktigheten av å sette verdi på seg selv, det har jeg lært her.
Og drømmen, som han har hatt siden han fikk smake deilig hvetekringle som fireåring av far til Bjørn og Eddie Eidsvåg i Sauda, lever ennå.
Jeg skal drive mitt eget bakeri. En gang.
Bare vent!
Sier Andre Saltvedt. Etter to år i nøkternhet.

dsc_0106