Eivor Ytreland (foran) er en av mange som satser på en miljøvennlig framtid innen gjenvinningsfaget. Det er en fagutdannelse som appellerer til miljøbevisst ungdom. (Foto: Karoline Vedøy)

Få yrker har fått en slik statusheving som gjenvinningsfaget. Pågangen for å få læreplass i dette faget gjenspeiler først og fremst miljøbevisstheten hos ungdom generelt, skriver Opplysningskontoret for Teknologifag på Haugalandet i sitt magasin Input.

Det å ta vare på ressurser, og bruke dem om igjen, inngår som en sentral del av strategien for en bærekraftig framtid. Unge mennesker er opptatt av at vi har bare denne ene kloden, og det er den vi og framtidige generasjoner skal leve på. For få år siden var det tre lærlinger på Haugalandet i dette faget. Nå møtes 14 lærlinger hver måned for å utveksle erfaringer. 20 år gamle Eivor Ytreland fra Karmøy er en av dem som har valgt ”framtidens fag”. Hun takket ja til læreplass hos HIM på Årabrot, til tross for at hun også fikk tilbud om læreplass hos Hydro.
– Jeg kunne ikke se meg selv bak en datamaskin hele dagen. Jeg vil ha litt aktion, og nå kjører jeg maskiner og er med på alle operasjonene i bedriften. Det er utrolig lærerikt, sier hun.
Gjenvinningsfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen gjenvinning av brukte og kasserte produkter og råstoffer. Det som før litt nedsettende ble kalt søppel og skrot, er i virkeligheten verdifulle råstoffer som blir til nye produkter. Godt over 90 prosent av det vi kaster kan kildesorteres og resirkuleres enten som råstoff for nye produkter, eller som energi.
Gjenvinningsoperatør er yrkesbetegnelsen lærlingene får etter avlagt fagprøve. Da har de lært å håndtere alle slags avfallstyper. Operatørene har kompetansen som skaper samfunnsøkonomisk og miljømessig forsvarlig utnyttelse av avfallsressurser. Utøvere av gjenvinningsfaget legger også grunnlag for samfunnsmessig engasjement knyttet til klimautfordringer, ressursforvaltning og gjenvinning.
– Mye av det folk kaster er fullt brukbare ting. Derfor har vi laget en bruktbutikk på Årabrot hvor folk kan gjøre et kupp og få rimelige ting som andre ikke har bruk for lenger, forteller Eivor, som er glad for den økte statusen gjenvinningsfaget har fått.
– Vi føler at jobben vi gjør er samfunnsnyttig, sier hun til Input. Når Eivor ikke gjenvinner ressurser på HIM, liker hun å mekke og skru på biler eller motorsykler. Hun er oppvokst på gård, og hest har vært hobbyen hennes i mange år.