Arne Utvik ønsker en kultur hvor det er naturlig å si hva man mener. Her har Avaldsnes fortsatt en veg å gå, mener han.

 

Det å våge å tenke stort er en av forutsetningene for å lykkes. For rundt fem år siden sa Arne Utvik at kvinnelaget til Avaldsnes IL burde ha som målsetting å spille i Champions League.
– Mange ristet på hodet. Men når klubben denne høsten reiser til Finland for å spille kvalifisering for Champions League, bør sjansene være gode for å nå målet. Klubben er tross alt rangert som nr. 25 i Europa, så om de ikke lykkes vil det være skuffende, sier han. Arne Utvik innrømmer at det er lett å sette hårete mål. Men skal det bli mer enn store ord må man være villig til å følge opp og gjøre det som trengs for å nå målet. Det er ikke det du sier, men det du gjør som teller. For ham førte det til et aktivt engasjement hvor han hadde flere roller, nå sist som sportslig leder. I tillegg har han som sponsor tilført klubben mellom 15 og 20 millioner kroner som er brukt til å bygge et internasjonalt topplag. Det som har skjedd på Avaldsnes har mange likhetstrekk med det som skjedde på herresiden i Haugar på 1970-tallet, da den kontroversielle formannen Harry Kallevik lanserte en målsetning om at haugesundsklubben skulle delta i Europacupen. Folk ristet på hodet, men i 1979 var Haugars blanding av engelske proffer og lokale spillere i cupfinalen. Rett nok ble det tap mot Viking, men siden stavangerlaget også ble seriemestere i daværende 1. divisjon (tilsvarer dagens tippeliga), fikk Haugar plass i UEFAs cupvinnercup. Høsten 1980 spilte Haugar med spillende trener Dennis Burnett Europacup. På den tiden sa norske klubber normalt takk for seg i første runde. Derfor var det en sensasjon at laget slo ut sveitsiske Sion, og møtte Newport fra Wales. Etter å ha greid uavgjort hjemme tapte de returoppgjøret i Wales. Likheten mellom det Kallevik gjorde i Haugar på syttitallet, og det som har skjedd på Avaldsnes de siste årene, er at man hadde en person som våget å tenke stort, og som innså at om man skulle nå målene måtte man forsterke laget med toppspillere fra utlandet. Forskjellen er at Arne Utvik hadde penger selv som han var villig til å satse for å nå målet. – En viktig forutsetning for å lykkes er at man må bygge en kultur hvor folk tør å si hva man mener. Vi må ha takhøyde slik at spillere ikke er redde for å havne på benken fordi de sier hva de mener. Men når en avgjørelse skal tas er det de som har ansvaret som tar avgjørelsen, og de andre viser lojalitet med det som er bestemt. Men jeg synes vi ofte ser at når trenere snakker om lojalitet, er det egentlig lydighet de mener. Her har Avaldsnes fortsatt et stykke vei å gå, sier Utvik. Prosessen med å bygge et topplag gjennom å hente inn spillere utenfra kan selvsagt være omstridt. Mange ser for seg at ”stjernene” tar plassen fra de lokale. Men dersom vi ønsker å ha et topplag, er det ingen vei utenom. Det er ikke nok gode spillere i vår region til å bygge et topplag. I herrefotballen har det vært helt naturlig å hente inn toppspillere fra inn- og utland for å nå de sportslige målene en setter seg. Hvorfor skal det være annerledes når det gjelder kvinnefotball? For å lykkes med å etablere et topplag trenger man et økonomisk fundament som strekker seg mer enn ett og ett år framover. I toppklubber på herresiden tegner man gjerne sponsorkontrakter som varer flere år. I damefotball går sponsorene gjerne inn for ett år om gangen. Det gjør det mer krevende å jobbe langsiktig, sier Arne Utvik.