Bobilferie er herlig, særlig når besøkende barnebarn kommer til Danmark med eget telt.

Blant båtfolk snakkes det om den såkalte ”trefotssyken”. Det er den naturloven som sier at uansett hvor stor båt du kjøper, begynner du ganske snart å se på båter som er noen fot lenger.

For 15 år siden hadde trefotsyken brakt oss fra 17 til 36 fot. Og siden barna hadde forlatt redet, kjøpte vi i stedet vår første bobil. ” Slim Marlin 2” het vidunderet, et navn som var mer betegnende for bilen enn for eierne. Så etter å ha rekt land og strand rundt i noen få sesonger, med en fantastisk Islandsferie som høydepunktet, viste det seg at trefotssyken også gjelder på landevegen. Men her snakker vi ikke fot men centimeter. Vår Slim Marlin var 5,98 meter lang. Etter at vi hadde gitt etter for landeveisvarianten av nevnte sykdom, var vi klar til å legge ut på tur med den 15 cm lengre nyervervelsen. Første stopp Arsvågen ble en sjelsettende opplevelse. Mens vi hadde vært vant med at å ta bobil over fjorden kostet et par hundrelapper, forlangte dama i bua nå mer enn det dobbelte. Det er statens riksvegfergetakster (statlig landeveisrøveri) som er forklaringen. Justert til dagens nivå er prisen for to i en bobil på 5,98 meter 217 kroner, men om bilen er 6.01 meter skvetter prisen opp til 439 kroner. Når vi trekker fram prissjokket fra fergekaia så mange år etterpå, er det fordi trefotsyken i høyeste grad påvirker de beslutninger vi tar. Fem bobiler senere husker jeg rådet forhandleren gav oss da vi lurte på om vi skulle se etter en bil som var stor nok til at vi kunne ta med slekt og venner på tur. Når du kjøper bobil skal du tenke på deg selv, sa vår forhandler. For oss betydde det at vi skulle kjøpe bil stor nok til madammen og meg, og ikke en som er beregnet for fem. Om en familie med små barn skal velge bobil, er det et par ting som er lurt å ta med i betraktningen. Det kan være godt for de voksne å ha litt egen kvalitetstid for seg selv etter at barna har tatt kvelden. Mange finner det greit å velge en bil med egen sovealkove over førerplassen. Man dele gjerne bobiler inn i ulike hovedtyper.

Camper/van
De enkleste er camper/van. Dette er en ombygd varebil, eventuelt med forhøyet tak. En slik bil krever god ordenssans, og er man mer enn to personer blir det lett trangt. En camper/van kan godt være første bilen man har når man skal finne ut om bobil som ferieform er noe man kan tenke seg.

Halvintegrert bobil
En halvintegrert bobil er basert på et lite lastebil/varebilchassis. Det er den vanligste bobilen på norske veier i dag. Førerhuset er beholdt med unntak av bakveggen, og koblet sammen med en boligdel som gjerne er litt bredere og høyere enn førerhuset. Dette gir bedre plass og større frihet med tanke på innredning.

Alkovebil
En Alkovebil er som en halvintegrert bil, men med en sovedel som er trukket opp og frem over førerdelen. En ypperlig løsning som ungene elsker, men er vanskelig tilgjengelig for dem som ikke er så spreke. Ulempen er at påbygget gir høyere luftmotstand, noe som øker drivstofforbruket ved høye hastigheter.

Helintegrert bobil
Øverst på rangstigen finner vi de helintegrerte bilene. Her er også førerdelen integrert i påbygget, noe som gir et mer helhetlig uttrykk, og en stor og luftig førerplass med store vindusflater. Dersom soveplassene som barna skal benytte er bak i bilen, bør det være skilledør som gjør at man kan være i sittegruppen framme uten å forstyrre de som skal sove. Selv om bobilfabrikantene i dag bygger biler som utnytter plassen svært godt, er det viktig å tenke på at stor bagasjeplass, eller såkalt garasje, går på bekostning av hvor romslig bodelen er. Det å finne den rette balansen er ikke lett. Men jeg tror de aller fleste, inklusiv oss selv, drar med alt for mye bagasje på tur. Det man ikke har bruk for tar også plass. Dessuten snakker vi om vekt. For det første kan den tillatte totalvekten på en bil under 3500 kilo gjerne bli i snaueste lager om man ikke er kritisk når man laster inn. Og dessuten koster hvert enkelt kilo penger i form av økt drivstofforbruk. De aller fleste bobileiere bruker litt tid før de finner ut hvor hver enkelt ting bør ha sin plass. Noen generelle råd er likevel på sin plass. I en bobil bør de tingene man gjerne vil bruke under kortere stopp i løpet av dagen (campingstoler et.c.) ligge lett tilgjengelig, mens det man har bruk for når man stanser for kvelden (strømkabler et.c.) kan stues bedre vekk. Men uansett er det viktigste at man vet hvor tingene er. Inne i bodelen bør man selvfølgelig unngå å ha løse ting som blir til flyvende prosjektiler dersom man kolliderer.