Asbjørn Helgeland (bildet) har startet ny karriere. Sammen med tenniskompisen John Reidar Johansen har han startet Hantera AS, som driver innen arkitekt- og byggtjenester.

Sammen med kompanjongene Eirik Horneland og Jostein Grindhaug utgjorde han troikaen som løftet FK Haugesund fra å være en nykommer og askeladd i norsk toppfotball, til å være laget som kan slå hvem som helst.
Det hele ble toppet med bronsemedaljene i tippeligaen i 2013. Da Asbjørn Helgeland i fjor gav beskjed om at nå var det nok, så gråt Jostein Grindhaug. Men fotballproffen og sportsjefen i FKH mente det var på tide å komme seg videre i livet.
– Så hva gjør du på nå, Asbjørn Helgeland?
Etter at fotballkarrieren var over kunne man muligens se for seg at adjunkten vendte tilbake til klasserommet. Men nei, vi treffer ham på industrifeltet Ekrene i Sveio. Der har han sammen med tenniskompisen John Reidar Johansen startet Hantera, et firma innen arkitekt- og byggtjenester.
– Vi startet opp i februar, og ser for oss at kundene skal komme til oss med en drøm om et hus eller ei hytte i tre eller mur. Og så skal vi sammen med kundene finne fram til de beste løsningene. Det skal være skreddersøm, sier han.
At den gamle (nettopp fylt 50) midtbanekjempen/spissen skulle plassere seg ”midt i leio” er ikke noen tilfeldighet.
– Her i Sveio er det store muligheter for å få utrettet ting. Nabokommunen til Haugesund har vist seg å være svært løsningsorientert, forteller han.

Vardgutten som ble gul
Den som gransker fotballsjela til Asbjørn Helgeland vil nok se at det for det meste skinner i gult og blått. Ingen tvil om at han er Djerv-mann. Han er fortsatt toppscorer i Djerv 1919 med 214 mål på A-lagsnivå.
Men alt lå til rette for at han burde blitt Vard-mann.
– Hjemme hos oss var det Vard som gjaldt, siden faren min var ihuga Vard-patriot. Så da jeg var 7 år og nådde knottealderen, tok han meg med til Vard. De neste åtte årene rykket jeg opp i årsklassene. Men i 15 årsalderen var det en periode hvor tilbudet for vårt lag ikke var det beste i Vard. Jeg hadde kamerater som spilte i Djerv 1919, så derfor meldte jeg overgang.
I Djerv 1919 fant han seg godt til rette, og gjorde seg såpass bemerket at Vålerenga
tegnet proffkontrakt med Helgeland da han avtjente verneplikt i HMK Garde i 1987.. I lekegrinda på Bislet regjerte supporterne i Klanen, og han fikk oppleve den magiske stemningen ved å spille i eliteserien.
Etter VIF gikk vegen tilbake til Haugesund og tippeligaspill med Djerv 1919. Deretter ble det Bergen og Fyllingen, hvor ett av de sportslige høydepunktene var cupfinalen mot Rosenborg i 1990.
– RBK ble for sterke i finalen, og slo oss 5-1. Men de ble også seriemestre det året. Dermed fikk vi Europacupspill. Hjemmekampen mot superstjernene i Atletico Madrid måtte vi spille på Brann Stadion, og der klarte vi hederlige 0-1. Men i returkampen i Madrid ble det takk og farvel med 7-2, til sammen tap 8-2. Men det er stort bare å få spille mot et slikt lag, sier han.
Etter perioden i Fyllingen vendte han hjemover da FK Haugesund ble stiftet i 1993.

Første i FKH
– Jeg ble den første signeringen til den nye klubben. Det ble i første omgang fem sesonger. Etter prøvespill i Kina, som endte uten kontrakt, ble det et par sesonger i svenske Ørebro før jeg vendte hjem til FKH sommeren 2000. Jeg var spillende assistenttrener ut sesongen 2002, og endte opp med 134 kamper og 39 nettkjenninger for FKH, sier han.
I desember 2008 var FKH på jakt etter trener. Klubben kontaktet Helgeland for å høre om han kunne tenke seg å bli sportssjef i klubben.
– Trenerjakten behøvde jeg ikke tenke på. De hadde ny trener så godt som i lomma allerede, ble det sagt. Så jeg slo til. Nå viste det seg at treneren ikke var så klar som de hevdet. Etter en del om og men ble det til at klubben i stedet landet på å besette stillingene internt. Den første signeringen jeg gjorde som sportssjef, var å ansette Jostein Grindhaug som trener, Erik Horneland som assistenttrener og Kjell Sture Jensen som fysisk trener.
Da det ble kjent at trenerapparatet skulle bestå av lokale profiler, fikk vi så ørene flagret i media og ute på byen. Haugalend-
ingene hadde liten tro på prosjektet.
Heldigvis roet det seg etter hvert som vi fikk vist hva vi dugde til, og det ble opprykk til tippeligaen i første sesong (2009) forteller Asbjørn Helgeland, som mener Jostein Grindhaugs folkelige måte å være på gjorde at FKH fikk mange venner rundt om i Norge.

Beste sportssjef i Norge
Blant dem som uttalte seg positivt om FKH-ledelsen var TV2´s Davy Wathne, som betegnet Asbjørn Helgeland som Norges beste sportssjef.
– En av grunnene til at det gikk så greit, var at vi bestemte oss for at alle tre skulle ha like mye å si når det gjaldt laguttak eller andre sportslige beslutninger. Hvis to var enige, så ble det som oftest slik de to ville. Demokratisk og greit. Det viktigste var at det fungerte, forteller Asbjørn Helgeland.
Etter å ha vært sportssjef i 6,5 år sa imidlertid Helgeland at nok fikk være nok.
– Jeg forlot FKH med mange gode minner, og ser allerede tilbake på tiden som en periode jeg ikke ville vært foruten. Legger vi sammen tiden som spiller og tiden som sportssjef blir det 15 år. Livet er mer enn fotball, så nå var tiden inne til å prioritere andre ting. Det viktigste er å få mer tid til familien. Foruten kona Marie Jøsendal Helgeland, er det Astri (13) og Andreas (12) samt bonusbarnene Oda Kristin (17) og Håvard (23).
– Andre ting du får tid til nå?
– Jeg får tid til å spille tennis, og deltok på Veteran-NM samt vestlandsmesterskapet. Så nå er jeg vestlandsmester, sier han.
– Men fotballepoken er over?
– Ikke helt. Jeg er hovedtrener i Djerv 1919. Det tar jo litt tid. Det er jo ikke helt uvanlig at avdankede proffer trener lag i de lavere divisjonene etter at den profesjonelle karrieren er over. Bare se på Steffen Iversen som trener Haugar. De er forresten i samme divisjon som oss, så jeg gleder meg til å møte ham i lokaloppgjør. Vi har snakket om å stille i dress når vi møter hverandre på Sakkestadbanen 8. april, slik at det blir litt ”stail”, smiler Helgeland.
Det er gått halvannen måned siden firmalanseringen av Hantera AS på boligmessa i Haugesund. For en som er vant med å være tre om viktige beslutningene, kan det være en overgang å være to. Men Asbjørn Helgeland har allerede trukket et par konklusjoner.
– I den nye jobben snakker vi om en ganske bratt læringskurve. Det er godt det ikke er jeg som skal bygge husene. Og jeg lærer en masse hver dag, smiler han.